Dette er siste dag som ungdomsdelegat på afrikansk jord, så eg tenkte det var på sin plass med eit siste (kort) blogg-innlegg. Eg har opplevd utruleg mykje spanande sidan 13.september, då eg landa her i Nairobi. Difor sit eg no veldig takksam for at eg har fått denne sjansen og at eg valde å gripe han.
Noko av det som har gjort sterkast inntrykk er positiviteten og engasjementet, samt rekrutteringa, blant unge Røde Kors-frivillige her i Rwanda. Dette er absolutt noko me heime kan lære mykje av!
Den største utfordringa, slik eg ser det, er mangel på informasjon. Ungdom i Rwanda har få kanalar for å få vite om Røde Kors sine prinsipp, historie og aktivitetar. Også dette i sterk kontrast til Norge, der tilgangen på Internett er så godt som fullstendig, og ein på få sekund kan finne det meste ein lurer på. Her er informasjonsoverflod, heller enn manko, hovudutfordringa. Dessutan får me i Noreg bortimot kasta formell utdanning etter oss, noko som gjer at verdien av den nok forsvinn ut av syne for mange. Dette er forståeleg, men veldig synd, med tanke på kor verdifull den er, og kor mange unge som tørstar etter slike moglegheiter rundt om kring i verda.
Det var alt eg rakk å skrive no – og om 1 døgn er eg vonleg attende i Oslo. Mange gode gjensyn ventar, men minna herfrå vil nok skine lenge, både frå Røde Kors og frå gode vener eg har fått. Eg legg ved nokre eksempel under. Takk til alle som har fylgd bloggen min – eg vonar å treffe mange av dykk i sommar!
Alt godt,
Harald